fbpx
Gå til innhold

Takk for turen, Sigmund og Atle

 

To av Lavkarittets hovedmotorer mangler i årets ritt. Brødrene Sigmund og Atle Steinnes har gått bort i sykdom det siste året.
Årets konkurranse blir en heder til dem.

Derfor har både Sigmund og Atle fått start nummer 1 i år. Vi skal minnes to brødre som har den største ære for at Lavkarittet ble Nord-Norges største, med flere deltakere enn innbyggere i bygda.

Sigmund ble 59 år, og døde 15. november i 2018.
Atle ble 61 år, og døde 24. mars 2019.

Vi i Lavkarittet minnes to byggere som brant for bygda si. Ikke noe var større enn å vise Storfjord frem fra sin fineste side. Den komplette glede var når det hvert år, den andre helga i august, rydde inn gjester fra nær og fjern.

Hverken Sigmund eller Atle tok stor plass, selv om Sigmund – i kraft av å være den som dro igang «nye Lavka», ble rittets ansikt utad. Det var likevel en rolle han selv reserverte seg markert mot. Både han og Atle var opptatt av laget – sambygdingene – av at hver enkelt frivillig måtte få rom og direkte kred for sin uvurderlige innsats.
Og de minnet alle om at ingen var viktigere enn de mange besøkende: Deltakerne, deres familier og venner.

Mens Sigmund var arkitekten som gjorde Lavkarittet til landsdelens største, var Atle den som tok de oppgaver som måtte komme. Enten det var som veivakt, tidtaker eller i påmeldingsgjengen. En tilbaketrukket rolle, slik han trivdes, men like uvurderlig som alle andre brikker.

For oss som har et særlig stort hjerte for Lavkarittet, er det ufattelig at vi ikke skal treffe dere 10. august.

Dere hadde en helt egen evne til å inspirere, motivere og skape.
Dere fikk store ting til å skje.

For drøyt ti år siden spurte Sigmund meg om jeg ville være med å utvikle Lavkarittet. Fordi jeg, som orienteringsløper den gang, kjente godt til det store nettverket av stier i Skibotndalen.

Sigmund hadde store tanker. Med hans brennende engasjement fant vi umiddelbart tonen. Akkurat som vi fant nye stier; etterhvert også en ny sykkelvei over fjellet fra Hatteng. I spektakulært fjellterreng, i historiske omgivelser.

Det er en av mitt livs fineste og mest minnerike turer.
Summen ble et terrengritt som viste vei for alle andre i nord – som satte en standard for alt som er kommet siden.

Sigmund: Jeg har tenkt mange ganger at du er grunnen til at jeg ble terrengsyklist.
Du og Atle har satt så mange dype spor, hos så mange.
Takk for hva dere skapte – takk for minnene og alt dere lærte oss.
Takk for at vi får være gjest, og sykle den fineste løypa av alle.
Hvil i fred, gutter!

Pål Jakobsen